Hei ungdom

Da vi lagde Heispillet var det nok mest med tanke på barn, men så fikk vi stadig tilbakemeldinger fra både lærere, foreldre og helsepersonell på at det fungerer godt med ungdom også. Dette har gjort oss nysgjerrige, og vi har etter hvert prøvd det mye med ungdom selv.

Denne måneden fikk vi en mail fra en lærer på en videregående skole som lenge har visst om Heispillet, men ikke tenkt på det som relevant for bruk med ungdom. I en time om kommunikasjon hadde hun kommet på at hun ville prøve spillet. Hun organiserte klassen slik at de løste oppgaver selv, men at fire av gangen kom på en stasjon hvor de spilte Hei sammen med læreren. To runder per gruppe tok en time, og planen er å gjøre dette til hun har spilt med alle elevene. Vi fikk lov til å dele meldingen hun sendte oss:

“Det var så suksess. Elevene elsket det. Satte 4 sammen som ikke kjente hverandre så godt og de åpnet seg og lo og fortalte så mye spennende! De sa at en time gikk sykt fort og at de ble så overrasket over hvor godt de ble kjent med hverandre. Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket selv om hvor godt det fungerte på videregåendeelever. En av elevene (en stille og forsiktig jente) fortalte en av de fineste historiene om vennskap. Og en tøff gutt fortalte om sin største redsel.”

Heispillet ser ut til å egne seg bedre enn vi trodde til å skape fin dialog med og mellom ungdom. Egentlig er det kanskje ikke så rart, når vi begynner å tenke oss om. Spillet gir dem anledning til å være seriøse om viktige tema, samtidig som veien er kort til å kunne slå av en spøk eller komme med et svar som ikke krever så mye av dem.

For ungdom flest er det ekstra viktig å føle at man råder over seg selv. I Heispillet ligger det muligheter for å søke kontakt eller dele, men også å velge å holde ting for seg selv - alt etter hva man føler for. Fokuset på valgfrihet er ikke tilfeldig i Heispillet, og det er vel egentlig den eneste regelen vi pleier å understreke når vi holder kurs om den praktiske bruken. Ikke press hverandre.

For ungdom er det vanlig å kjenne på press; til å være på en spesiell måte, gjøre bra ting eller ha innpass i de riktige gruppene. Følelsene og opplevelsene av ulike situasjoner er ofte forsterket i ungdomstiden. Heispillet fokuserer ikke på prestasjon, men heller å normalisere følelseslivet, slik at man kan øve seg på å tåle seg selv slik man er.

Når vi mennesker kommer i ungdomsårene får vi en naturlig trang til å bli mer selvstendig. Vi søker en egenart, tester grenser og får behov for å utforske. Spørsmål som “hvem er jeg?" og "hvordan er jeg sammenlignet med andre?” blir ekstra interessante. Det kan være fint å få hjelp til å sortere og sette ord på noe av det som skjer på innsiden.

Tilknytningspsykologiens paradoks er at vi i samme periode trenger mye trygghet og støtte. Prosessen med å finne ut mer om seg selv er spennende, men også slitsom og noen ganger vanskelig. Da er det godt å kunne hvile i det som er trygt og velkjent.

I Heispillet kan behovet for både utforsking og kontakt møtes på en “passe useriøs” måte. Ved at de unges behov for individualitet respekteres kan samtalen forhåpentligvis skape følelsen av både fellesskap og interesse for hverandres ulikheter.  

Vi takker for inspirerende og lærerike tilbakemeldinger, og gir tommel opp til alle som har lyst til å snakke litt nærmere med ungdom ved hjelp av Heispillet.